1 2 3
Lyst til å reise verden rundt på første klasse
– og tjene gode penger?

Les mer!
REISELIVSAKADEMIET

Blir etablert i løpet av annet halvår 2012
 
« Tilbud tilbake
Tilbud fram »  Learn more
HER KAN DIN ANNONSE STÅ!

Ta kontakt.

Interdum ullamcorper maecenas
Orci maecenas. Tincidunt tempus, integer viverra lorem praesent magna parturient  « Tilbud tilbake  Ta kontakt
Om etikette i Japan

Første gang jeg dro til Japan var jeg en ung, norsk jente med streng oppdragelse hjemmefra. Mine medstudenter påsto at jeg måtte være ”halvt japansk”. Allikevel dummet jeg meg ut flere ganger på denne reisen, og også på senere Japan-besøk har jeg gjort bommerter. Her gir jeg deg ti råd som forhåpentligvis bidrar til at du unngår å gjøre de samme feilene som jeg gjorde.

1. Aller først bør du være klar over at du kommer til å bli tilgitt mange synder fordi du er en gaijin (utlending), og derfor ikke vet bedre. Og du blir dobbelt tilgitt hvis du viser oppriktig interesse for landet.

2. Lær deg noen japanske fraser før du drar, for eksempel takk, god morgen og jeg forstår ikke. Et veldig nyttig ord er sumimasen, som både kan bety unnskyld, eller at du er lei deg, som benyttes for de minste irritasjonsmomenter, for eksempel hvis du skal tilkalle en servitørs oppmerksomhet eller du støter borti noen på gaten.

3. Når du snakker med en japaner kan vedkommende si “hai, hai” “eeh” eller “ah so desuka?”. Det kan høres ut som en aksept, men betyr bare at personen lytter.

4. Vær klar over at japanere ikke liker å si “nei”. Isteden vender de noen ganger hodet til siden og sier “Kanskje, jeg er ikke sikker.” Det betyr ikke kanskje!

5. Hvis du er i Japan for å gjøre forretninger bør du ha visittkort, et meishi, som overrekkes i forbindelse med introduksjoner. Hold kortet i din utstrakte håndflate og bukk høflig. Du får et kort tilbake på samme måte.

6. Korrekt tiltalemåte er også viktig. Hvis vedkommendes navn er skrevet i korrekt japansk rekkefølge står familienavnet først, deretter fornavnet. Med mindre du kjenner noen veldig godt bør du bruke etternavnet sammen med høflighetsfrasen –san. En pike kan tiltales med fornavn etterfulgt av –chan, og en gutt med –kun. En lærer eller doktor tiltales som Sensei.

7. Å gi og motta gaver i Japan er et ritual. Hvis du gir en pengegave bør pengene ligge i en pengekonvolutt, som du kan kjøpe i papirforretninger og kiosker. Gi bare ubrukte sedler. Uansett hvor kostbar eller flott en japansk gave er, blir den gjerne overrakt med ordene ”Jeg er redd for at den ikke er spesielt fin.” Da bør du selvsagt ydmykt avvise påstanden. Gaver er som regel vakkert innpakket, og det å sprette dem opp ses på som uhøflig. Japanere åpner gjerne ikke gaver med en gang, men bruker tid på å beundre pakken og øyeblikket, og på et litt senere tidspunkt spørre om de kan åpne den. Bli ikke for begeistret, som jeg en gang gjorde ved å svare ”Selvfølgelig!” Vær ydmyk.

8. En god vertskapsgave er blomster, men ikke gi (min første store feil) en stor bukett. Det betraktes som uestetisk, upassende og sløseri. Gi tre eller makismalt syv blomster, kanskje en eller to av dem fortsatt i knopp og en eller to grønne stilker.

9. Gi aldri fire blomster, eller fire av noe som helst. Fire og ni er ulykkestall i Japan.

10. Vær forsiktig med å beundre andres eiendeler for åpenlyst. Jeg var en gang så interessert i en venns halskjede at før jeg visste ordet av det hadde hun tatt det av seg og gitt det til meg. Da er det uhøflig å insistere på å gi det tilbake. Alt jeg kunne si var Domo arigato gozaimasu, som betyr tusen, tusen takk med stor innlevelse.
 
Copyright (c)2011 | Levert av Lage Hjemmeside PRO