1 2 3
Lyst til å reise verden rundt på første klasse
– og tjene gode penger?

Les mer!
REISELIVSAKADEMIET

Blir etablert i løpet av annet halvår 2012
 
« Tilbud tilbake
Tilbud fram »  Learn more
HER KAN DIN ANNONSE STÅ!

Ta kontakt.

Interdum ullamcorper maecenas
Orci maecenas. Tincidunt tempus, integer viverra lorem praesent magna parturient  « Tilbud tilbake  Ta kontakt
Myanmar
– det forgylte landet

Tekst og foto: Tor Kjølberg (november 2012)

Myanmar, tidligere kalt Burma, har alltid vært en fasinerende destinasjon for reisende på jakt etter opplevelser og spenning. Den beklagelige politiske situasjonen med militærregime gjorde imidlertid landet mindre attraktivt som turistland i mange år. Siden demokratiforkjemperen Aung San Suu Kyi ble løslatt fra sin mangeårige husarrest og det ble innsatt sivil regjering i 2011 har landet igjen begynt å åpne seg for omverdenen.

Reise_til_Myanmar_1

Myanmar kan sies å være en kombinasjon av klassisk asiatisk landskap og genuint smilende mennesker, og det gir oss muligheten til å se en forbausende mengde gamle templer og naturattraksjoner. Vår reise fra Yangoon gjennom Bagan og Mandalay til Inle-sjøen var et panorama av eksotisk aktivitet, bønder som pløyde med sine okser, kvinner i fiskelandsbyer som vasket tøy mot steinene i elvebredden og munker i sine safrangule kjortler på marsj i rekke mot pagoder i gullbelagte domer.

Reise_til_Myanmar_1

I Myanmar kan du oppleve guidede turer til de beste av mer enn 4.000 stukas og templer i den arkeologiske Pagan-sonen. Du kan sannsynligvis ikke oppleve noe mer storslått i verden, kanskje med unntak av Angkor Wat i Kambodja.

For å få det meste ut av en reise til Myanmar anbefaler vi at du forbereder deg ved å lese om Burma og landets kultur på forhånd. Lonely Planets Myanmar (Burma) og Burma/Myanmar: What everyone needs to know, av David I. Steinberg anbefales.

Reise_til_Myanmar_kart

Vi reiste med Thai Air direkte fra Gardermoen til Bangkok, 11 timer, med flybytte videre til Yangon (tidligere Rangoon), i dag hovedstaden i Myanmar. Den kalles gjerne for Østens hage på grunn av sine mange parker og vakre sjøer. Flyturen med Thai var behagelig med en fantastisk service om bord.

Visa on Arrival (USD 30) var ordnet på forhånd gjennom en stedlig agent, EPG Travel, som også hadde ordnet med guiden, Erik Zaw Moe Than. Han har 17 års erfaring som offisiell guide. Han møtte oss på flyplassen og var med på hele reisen. erikzaw@gmail.com. Tel +95-95160060.

Yangon
Flyplassen i Yangon er romslig og effektiv, bagasjen ble tatt hånd om av flyplasspersonell og brakt direkte om bord på bussen. Det eneste vi vår gruppe måtte gjøre var å påse at koffertene var ankommet.

Fra flyplassen reiste vi direkte til Kandawgui-sjøen, en av de to største innsjøene i Yangoon. Der fikk vi vår første nærkontakt med en av de mange store buddhistiske gullforgylte symbolene, en enorm restaurantbåt formet som et fortøyd skip. Der arrangeres det showmiddag om kveldene.

Reise_til_Myanmar_2

I bydelen Pabedan finner vi Scotts marked i en vakker bygning i kolonistil. Bygningen, oppført i 1926, er oppkalt etter James George Scott, en britisk privatperson som faktisk innførte engelsk fotball til landet. Markedet består av mer enn 2.000 butikker som selger alt fra antikviteter, kunst, kunsthåndverk og smykker. Det er virkelig et shoppingparadis sammenlignet med andre asiatiske land. Spesielt er det lønnsomt å handle rubiner, som landet utvinner selv.

Ifølge historiske opptegnelser har Schwedagon-pagoden eksistert i mer enn 2.600 år, noe som gjør den til den historisk eldste pagode i Myanmar og verden. Det er et imponerende byggverk, og siden det var en av de første pagodene vi besøkte ble vi bergtatt. Ifølge legenden var det to kjøpmannsbrødre, Taphussa og Bhallika, fra landet Ramanya, som møtte Lord Gautama Buddha mens han levde og mottok åtte av hans hårstrå i år 588 f. Kr. Brødrene reise tilbake til sitt hjemland i Myanmar, og ved hjelp av den lokale herskeren, Kong Okkalapa, fant de fram til Singuttara-fjellet hvor relikvier fra tidligere Buddhaer var begravd. Da brødrene åpnet det gylne skrinet med hårstråene begynte merkelige ting å skje.

Reise_til_Yangon_1

Ifølge enkelte historikere og arkeologer ble imidlertid pagoden bygget av Mon-folket mellom sjette og tiende århundre f. Kr. Templet står der majestetisk med sin enorme gullforgylte stupa i midten.

Lunsjen inntok vi på Zawguvi House i sentrum. En god lunsj med drikke kostet 5.900 lokale kyat, som blir omkring 40 norske kroner. Her er en omregnigskalkulator. Middagen senere på kvelden inntok vi på restauranten 365. Lokal, god vin skapte god stemning.

Det ble imidlertid en tidlig kveld, for vi hadde ikke sovet siden flyturen, og for flere av oss var vel søvnen på flyet også så som så. Vi bodde på et greit tre stjerners sentrumshotell, Yazana Garden Hotel, med store rom og greie bad, 15 minutters spasertur fra hovedgaten, yazanagardenhotel@gmail.com. Svømmebassenget var imidlertid fylt med vann som var så grumsete at det ikke fristet noen til å bade. Det hadde vi dessuten ikke hatt mye tid til, for vi skulle av sted grytidlig neste morgen.

Bagan
Flyturen til Bagan med Yangon Airways tar en drøy time. Gjennom vinduet i flyet ser vi Bagan ligge der under oss i tidlig morgenlys. Ingen tvil om at dette er tempelbyen. Mer enn 2.000 templer og stupaer, over 1.500 år gamle, ligger strødd utover landskapet med Irrawaddy-elven i bakgrunnen.

Reise_til_Bagan_1

Vi besøkte det enorme lokale Nyaung Oo-markedet hvor lokalbefolkningen kan kjøpe alt fra grønnsaker, frukt, kjøtt og fisk til dagligvarer, klær og utstyr. Ikke langt fra markedet, nede ved elven, ligger The Beach Restaurant vakkert til, og maten der var velsmakende.

Reise_til_Bagan_2
Reise_til_Bagan_3
Et par mindre templer sto på programmet denne formiddagen, men jeg sier som amerikanerne: ABC, another bloody church. Vårt råd er at du får med deg de mest spektakulære, eller de med den mest spennende historien. Da har du sett det du skal se av templer i Myanmar, hvis det ikke tilfeldigvis skulle være ditt spesialfelt.

Dagens høydepunkt var båtturen i en longtailbåt som tok 20 personer. På elven kunne vi observere dagliglivet i Batan. Innbyggerne pusset tenner, vasket seg, badet og vasket klær, og elven var forhåpentligvis renere enn det brune vannet så ut som.

Reise_til_Bagan_3

Middagen på hotell Thazin Garden denne kvelden inntok vi ute på plenen med et opplyst tempel som bakgrunn. Slikt blir det stemning av, og maten smakte utmerket. Mat og lokal vin kostet omkring 120 norske kroner pr. person. Lokal vin i Myanmar er faktisk overraskende velsmakende.

Reise_til_Bagan_9

Neste dag var viet templer, og vi reiste først ut til Dhammayazika, som på lokalspråket betyr ”tilhørende lovens konge”. Inskripsjonen indikerer at Kong Narapatisithu mottok fire hellige relikvier i 1197 fra Kongen av Sri Lanka, og at han bygget den massive pagoden i 1198 for å oppbevare Buddhas hellige relikvier. Strukturen i Dhammayazika-pagoden er femkantede templer med en Buddha-figur i hvert. Det er tre tilbakeliggende terrasser ornamentert med Jataka-plaketter.

Reise_til_Bagan_4

Lunsj spiste vi på Green Elephant helt nede ved Ayeyarwaddy-elven. Det er et flott, luftig etablissement hvor vi kunne sitte under tak på en åpen terrasse. God mat og hyggelig betjening. Samme eier, en dame som vi hilste på, har også restauranter i Mandaley og Yangon.

I landsbyen Minanthu, hvor folk fortsatt lever etter eldgamle skikker, fikk vi nær kontakt med innbyggerne, ble invitert på te i deres hus og fikk oppleve bomullsspinning, hjulproduksjon og annet tradisjonelt håndverk. Lakkarbeider er en spesialitet i dette området. På gårdene var det kyr, okser og geiter, og landsbyen hadde innlagt strøm. Det var gravd en brønn i landsbyen hvor folk til visse tider kunne komme og hente opp vann.

Reise_til_Bagan_5
Reise_til_Bagan_6
Reise_til_Bagan_7
Vi avsluttet tempeldagen med et besøk til en av de store pagodene, Lawkananda, som ble bygget av Kong Anawratha i hans regjeringsperiode i 1059. Pagoden oppbevarer Buddhas tannrelikvie i Bagan, og ligger like ved bredden av Ayeyarwaddy-elven.

Fra toppen av tempelet kunne vi se utover landskapet i Bagan som med alle sine forgylte kupler og tårn mest av alt lignet på et eventyrland. Solnedgangen fra toppen av tempelet med utsyn over det forgylte landskapet kommer vi nok aldri til å glemme.

Reise_til_Bagan_10

Kveldens middag ble inntatt på en lokal restaurant, Nanda, hvor vi fikk et stort fat oppdelt i åtte seksjoner fylt med rikelig og god mat. Til dessert fikk vi herlig frisk frukt, og under hele måltidet ble vi underholdt med lokal musikk og dukketeater.

Destinasjoner_dukketeater_i_Bagan

I Bagan overnattet vi to netter på Thazin Garden Hotel. Hotellet hadde en stor hage med svømmebasseng. Skuffende var det derfor at bassenget var under renovasjon, så den etterlengtede dukkerten måtte vi bare se langt etter. Som plaster på såret var det flere i vår gruppe som valgte massasje. Prisen var rundt hundre norske kroner for en time, ikke noe å si på, men massørene var ikke profesjonelle nok.

I løpet av dagen hadde vi vært innom det fire stjerners hotellet Aureum Palace Resort, og hadde vi valgt hotell selv, var det nok det vi ville ha valgt. Der kunne vi leid Grand de luxe bungalows for 1.800 kroner døgnet eller store, gode de luxe rom til 850 kroner i lavsesong. Mye for pengene i et hotell med vakkert parkanlegg og stort utendørs svømmebasseng.

Mandalay
Så er dagen kommet for avreise til Mandalay, Myanmars nest største by med to millioner innbyggere. Vi ankom en stor, ganske overdimensjonert flyplass langt ute på landet med en drøy times kjøring inn til byen. Mandalay er i dag den nye hovedstaden i et område som er 66 kvadratkilometer stort omgitt av fire elver. I juni 1857 ble det tidligere kongelige slott i Amarapura (den udødelige byen) flyttet med elefanter til dagens lokasjon ved foten av Manadalay Hill.

Siden byen ikke ligger langt fra grensen til Kina er omkring en tredjedel av byens befolkning av kinesisk avstamning, og maten her bærer preg av sterk kinesisk påvirkning.

Vårt første stopp her ved verdens lengste teakbro i U Bein. Det var herlig å spasere utover broen og betrakte fiskerne på elven og de som rodde med båtene sine. Dette var i slutten av regntiden så elven var full av vann. I tørketiden kan broen nesten stå på tørt land. Vi så landsbyboere som vasset til midjen i vannet og skjøv sine triangulære fiskenett foran seg. Våtmarksfugler sirklet over i håp om å kunne stupe ned og fange fisk som hadde unnsluppet nettet.

Reise_til_Manadalay_1

I Amapura besøkte vi et stort kloster som fungerte som munkeskole for 1.000 munker. Munkene spiser bare to måltider om dagen, frokost og lunsj. Siden vi ankom dit ved lunsjtid var det en endeløs prosesjon av munker i alle aldre som sto og ventet foran en kjempestor matsal med sine risboller og krus. Slike seremonier skjer ikke daglig, bare når sponsorer har gitt noe spesielt, noe som tydeligvis var tilfelle denne dagen. Munkene og novisene har 275 regler de må forholde seg til. Innenfor klosteret har de ofte svært gode skoler, også egne universitet. Mange fattige på landet sender derfor ofte ungene sine i kloster for at de skal få seg en god utdannelse.

Reise_til_Manadalay_munkeskole

I Mahamuni-pagoden er det en enorm gullforgylt Buddha, hvor folk som har kjøpt bladgull kan komme og klistre det på figuren. Det ble fortalt at det kunne være 15 centimeter tykt gullbelegg enkelte steder på figuren Vi var også innom et verksted som hamret ut gull til bladgull, og det var interessant å se hvor hard og krevende denne prosessen faktisk er. Hvert lite gullstykke hamres i timevis med håndkraft til det blir tynt nok. Det var mennene som hamret, mens kvinnene utførte det fine fingerarbeidet som skulle til.

Reise_til_Myanmar_5

Lunsjen denne dagen ble servert på Golden Shan Restaurant, 84st. mellom 22. st og 23. st. Et lokalt og svært velsmakende måltid.

I Mandalay overnattet vi på et tre stjerners hotell, Mandalay Swan, som lå sentralt mot en av vollgravene til festningen midt inne i byen. Det var komfortable rom med en liten sofa, men badene kunne trenge litt oppgradering. Det positive var imidlertid at det var svømmebasseng i en pen hage i et atrium. Endelig fikk vi den etterlengtede svømmeturen. Personlig var jeg så ivrig at jeg glemte at jeg hadde mobiltelefonen i lommen på badebuksen og la på svøm med den. Det ble dens endelikt.

Etter en forfriskende pause besøkte vi Shwenandaw-tempelet, som lokalbefolkningen kaller teak-tempelet. Det er en interessant trebygning, som faktisk kan minne om en norsk stavkirke. Opprinnelig tjente den som bolig for Kong Mindon, men ble senere omgjort til et Buddhist-kloster. Det er en av de få bygningene som overlevde byens ødeleggelser. Hovedbygningen er bygget på påler av teak og omgitt av en treveranda. Alle balustradene og takgesimsene er vakkert utskåret.



Reise_til_Myanmar_6Høydepunktet denne dagen var å besøke Kuthodaw-tempelet som rommer verdens største bok! Det var Mindon Min som fikk pagoden bygget som et hovedpunkt for den nye kongelige byen Mandalay i 1857. Han ønsket å etterlate seg et minne og fikk Tipitaka, Sri Lankas buddhistiske bibel, hamret i stein. Byggingen begynte i 1860 og inskripsjonene ble åpnet for publikum 4. mai 1868. Bøkene er organisert i rader i tre områder, 42 i den første, 168 i midten og 519 i tredje. Det er en fjerde i det sørøstre hjørnet slik at det i alt blir 730 rader med boksider, som gjør dette til en uthogd steinrekord.

Dagen ble avsluttet med tur i grønne jeeper, som mest minnet om overlevninger fra annen verdenskrig, opp til Mandalay Hill hvor vi hadde en fantastisk utsikt utover byen og landskapet. Inntrykkene har strømmet på hele tiden underveis, og selv folk i reiselivsnæringen og garvede reisejournalister må innrømme at det allerede en opplevelse for livet.

Vi ble foreslått å spise middag på en restaurant bare noen få kvartaler fra hotellet, A Little Bit of Mandalay. Det var et prisverdig forslag. God mat, vin og øl til fornuftige priser. Der serverte de dessuten en usedvanlig velsmakende lokal rom (ja, de lager faktisk også rom i Myanmar).

Inle-sjøen (*
En halv times flytur neste morgen brakte oss til byen Hoho som ligger 1.250 meter over havet, og nå var vi spent på vår siste destinasjon, som vi hadde hørt så mye om fra før. Inle-sjøen er den nest største innsjøen i Myanmar med en beregnet størrelse på 116 kvadratkilometer. Den ligger på 800 meters høyde og er på det dypeste 3,7 meter utenfor regnsesongen. I regnsesongen kan vannet stige med 1,5 meter.

Fra Hoho kjørte vi omkring en time ned til en liten by ved innsjøen. Der er det markedsdag hver femte dag, og tilfeldighetene ville at markedet var i full gang da vi ankom. Det var ikke med i programmet, men vi fikk en halv time til disposisjon, og det er alltid spennende å blande seg med lokalbefolkningen og ta del i de hektiske markedsaktivitetene. Dette er et marked for nettopp lokalbefolkningen, så det var ikke noe vi trengte å handle, men vi kjøpte oss noen appelsiner.

Et besøk til vingården Red Mountain Estate var heller ikke lagt inn i programmet, men siden det var mange vininteresserte i vår gruppe, kjørte vi opp til vingården, som ligger i det søndre Shan-distriktet. På vingården dyrkes det rød vindruer av typene shiraz, pinot noir, cabernet, merlot, temperanillo, carignan og petit verdot. De hvite drueslagene består blant annet av sauvignon blanc, muscat, chardonnay og chening blanc. Druevekstene er importert fra Europa. Gården ligger på 1 000 meters høyde og forsyner hele Myanmar. Ledelsen fortalte at de nå planlegger utvidelser slik at de kan eksportere vin til Japan og deler av Kina. De vinene vi prøvesmakte er fullt på høyde med viner fra de nye vinlandene.

Fra Red Mountain gikk turen til båthavnen Nyaung Schwe helt i nordenden av Insle-sjøen hvor vi gikk om bord i longtailbåter, såkalt sigarer. Det var godt å komme ut på vannet nå, og i det flotte været var det herlig å kjenne vinden i hud og håret der vi tøffet av gårde mot hotellet, Golden Island Cottages, som er bygget på påler ute i sjøen.

Der er det individuelle hytter som alle har balkong med herlig sjøutsikt. Det skulle bli et fint utgangspunkt for attraksjonene i og rundt sjøen. Stemningen er helt magisk her ute, cirka en times båttur fra fastlandet, og det er spesielt å vandre på pirene mellom hyttene og betrakte livet ute på sjøen og vannliljene som duver vakkert i sjøen mellom pålene.

Etter å ha levert bagasjen på hotellet, var det ut i båtene igjen for å oppleve mer av omgivelsene. På denne tiden av året kan det brått komme troperegn, og det var ikke lenge etter at vi hadde lagt fra hotellbryggen før det styrtet ned. Båtene er imidlertid utstyrt med både paraplyer og regntøy, så vi kom delvis tørrskodd fra naturkreftene.

Blant de attraksjonene vi rakk å besøke var et verksted for spinning av lotustråder og veving av råsilke samt tempelet ”Jumping Cat”, hvor munkene tidligere hadde trent hjemløse katter til å hoppe, derav navnet.

Det var godt å samle krefter igjen tilbake på hotellet om ettermiddagen, nå som inntrykkene både fra dette området og resten av turen sto i kø og nesten var vanskelige å fordøye. Og flere hadde vi i vente neste dag.

Longtailbåtene fraktet oss oppover en elv til et nesten nedgrodd tempel i et område som kunne minne om en lokasjon for opptak av en Indiana Jones-film. Her var det genuine tempelruiner, som var fredet av myndighetene. Mange andre templer er forgylt uten tanke på den opprinnelige byggeformen, ofte finansiert av regjeringssjefer som botshandling for krigsødeleggelser.

Hele området var genuint. Her kappet plantevekster og lokalbefolkningen om å vise et ekte og opprinnelig Myanmar. Fargerike, frodige og sjeldne vekster og smilende mennesker som gjorde sine daglige gjøremål uten å ense oss som turister. Vi sugde til oss inntrykkene og bare nøt tilværelsen.

Vi besøkte flere steder og småbyer, som er anlagt på påler, og overalt var det hyggelige mennesker og unger som badet og frydet seg i det grumsete vannet mens høner og haner krysset stiene vi vandret på. I bakgrunnen kunne vi høre bønneutropet fra det lokale Buddhist-tempelet som monoton bakgrunnsmusikk. I og rundt husene vi passerte holdt folk på med sine daglige gjøremål, enten det var vask av tøy, reparasjon av båter og motorer eller stell av klær.

Helt spesielt var det å få møte og snakke med en paudang-kvinne. Det er en stamme som forlenger nakken med messingringer, populært kalt Long neck ladies.

Blant de håndverksbedriftene vi besøkte var det spinnerier, produksjonsverksted for Buddha-figurer og tresko, sigarproduksjon, produksjon av rispapir samt lykte- og vifteproduksjon. Fattigdommen var synlig, men menneskene var preget av ekte glede og var tilsynelatende glade for det lille de hadde. På vannet gikk arbeidet sin vanlige gang for fiskerne og sjøgressamlerne. Vi var spesielt imponert over fiskerne som står bak på sine båter på ett ben og styrer rorpinnen med det andre mens de samtidig bruker begge armene til å holde styr på garnet. Og blant dem padler mødrene med sine barn i bitte små båter til og fra skolen. Et paradis for fotografer.

Under lunsjen på restauranten Green Chilly kom det et vanvittig regnskyll. Vi satt ute på terrassen, men det var heldigvis ikke langt til den overbygde delen, så heller ikke denne gangen ble vi gjennombløtt.

Det ble en enkel middag på hotellet denne siste kvelden før avreisen neste morgen. Rikelig å spise og drikke kostet omkring en norsk hundrelapp pr. person.

Strender i Myanmar
Etter en uke med mange inntrykk, mange forflytninger og reisevirksomhet var det nok noen i gruppen som kunne ha tenkt seg noen avslappende dager på strendene på vestkysten av Myanmar. Det hadde ikke vi lagt inn, men 40 minutters flytur fra Yangon, eller fem timer med bil eller buss, finnes gylne sandstrender, vaiende palmetrær og krystallklart vann i Bengalbukten. Der finnes mange gode hoteller og et strandliv som kan måle seg med de beste feriedestinasjonene i verden. De mest kjente strandområdene er Ngapali Beach og Ngwe Saung Beach.

Siste dag måtte vi tidlig opp. Vi skulle reise med både båt og buss for å komme til flyplassen i Hoho for å returnere til Yangon. Alle våre flyvninger innenlands var med gode ATR-72 fly som alltid var i rute og hadde en serviceinnstilt og vennlig betjening. I Yangon hadde vi god tid før flyavgangen hjem, så det ble tid til å få sett litt av selve byen. Blant annet fikk vi se eiendommen til Aung San Suu Kyi, som ligger i University street. Man ser riktignok ikke annet enn muren ut mot gaten med piggtrådsperringen over, men omstendigheten rundt Nobelprisvinneren ga oss allikevel en spesiell følelse.

Reise_til_Myanmar_7

Fakta om Myanmar
Myanmar, tidligere kalt Burma, har hatt militærregime siden 1962, da General Ne Win iscenesatte et militærkupp. Den nåværende juntaen, som ble dannet i 1988, forkastet resultatene av et demokratisk parlamentarisk valg i 1990 som ble overveldende vunnet av partiet til Daw Aung San Suu Kyi.

I 1991 vant Aung San Suu Kyi Nobels fredspris. Hun er datter av Aung San, en av heltene som gjorde landet uavhengig fra det britiske kongedømme i 1948. Hun ble holdt i husarrest i 15 år.

Etter mange års stagnasjon skjer det nå hurtig endringer i Myanmar, til tross for at det fortsatt er det militære som lager reglene. Innbyggerne håper imidlertid i dag at landet slippes fri fra den autoritære Sovjet-lignende økonomiske ledelsen, som har gjort at majoriteten av landets 55 millioner innbyggere lever i fattigdom.

Den tidligere generalen U Thein Sein, som kom til makten i mars 2011, styrer i dag mot demokratisering og bryter dermed hardt med den svært sentraliserte maktbruken fra det militære styret. Han har frigitt et stort antall tidligere politiske fanger, som gjorde opprør mot den statskontrollerte økonomien. Det var samtidig begynnelsen på Aung San Suu Kuis løslatelse fra husarrest i 2010.

Fra å ha vært et lukket land i mange år, åpner nå Myanmar seg for omverdene. Fortsatt er det mangel på gode hoteller, men turistene kan i dag føle seg trygge, og med en befolkning med så mye varme og hjertelighet og et land med en så rik og spennende historie, er det et voksende turistland.

I mai i år besluttet Obama-administrasjonen seg for å lempe på investeringsbegrensningene i Myanmar, et tiltak som ble etterfulgt med lempninger på restriksjoner også i EU og Australia.

President Thein Sein reiste tidligere i år til Tokyo og ba om økonomisk støtte. I dag arbeider et tyvetalls japanske ingeniører med å gjenoppbygge Yangons infrastruktur med veier, telefoni- og internettverk, vannforsyning og kloakksystemer. I utkanten av byen har et japansk konsortium blitt bedt om å bygge et stort industriområde og en satellittby.

25/11 i år åpnet Danmark og Norge felles ambassade i Yangon.

Denne videoen er laget av to av delktakerne fra Kinareiser AS:



Takk
Destinasjoner takker Pata, EPG Travel og Thai Air for et godt gjennomført program.

*) Videoinnslag er under redigering og vil bli satt inn i artikkelen så snart der er klar for publisering.
 
Copyright (c)2011 | Levert av Lage Hjemmeside PRO