1 2 3
Lyst til å reise verden rundt på første klasse
– og tjene gode penger?

Les mer!
REISELIVSAKADEMIET

Blir etablert i løpet av annet halvår 2012
 
« Tilbud tilbake
Tilbud fram »  Learn more
HER KAN DIN ANNONSE STÅ!

Ta kontakt.

Interdum ullamcorper maecenas
Orci maecenas. Tincidunt tempus, integer viverra lorem praesent magna parturient  « Tilbud tilbake  Ta kontakt
Reisebrev fra Bali

Av Margarita Levine for Destinasjoner (mars 2012)

”Kjør til høyre ved fossen”

Vi reiste direkte til Ubud i det sentrale Bali for å sove av oss jetlag’et og tilpasse oss det brennende tropiske klimaet i et lite gjestehus som ikke fortjener å bli nevnt ved navn.

Vi hadde bestemt oss for å leie et hus under oppholdet og kjøpte et eksemplar av den eneste engelskspråklige publikasjonen vi kunne oppdrive, Bali Advertiser. Vi gjorde noen avtaler for å se på hva som var til leie. Den mest lovende tilhørte ”Negara” som ga oss veibeskrivelse på telefon. ”Vet dere hvor Four Seasons Hotel er?” spurte han. ”Bra! Kjør til venstre forbi fossen, så kan dere spørre noen der etter meg. Alle kjenner meg, Negara.” Vi leide en motorsykkel for 50 kroner dagen og dro for å møte ham.

reiseliv_reiseglede_bali_advertiser

Da vi kom til Four Seasons i Sayan kunne vi ikke finne verken noen vei til høyre eller andre veier i det hele tatt, og det var heller ingen foss som i alle fall vi kunne se. Etter å ha ringt Negara på nytt fikk vi en helt annen veibeskrivelse og endte opp i en beskjeden landsby, Penestanan-Kawa.

Vi parkerte ved en uunngåelig balé av tre, hvor eldre menn gjerne sitter i skyggen hele dagen og løser verdensproblemer. De snudde seg og stirret på oss i stillhet. Jeg vinket til dem fra baksetet på sykkelen, smilte bredt og ropte: ”Hallo!” Men mine vennlige tilrop syntes ikke å varme dem opp i særlig grad. De mumlet noe seg imellom før en av dem motvillig klatret ned for å høre hva de gale turistene på motorsykkel spurte om.

Etter litt om og men bekrefter mannen at han kjente Negara, og pekte i retning av et hus. En tålmodig tenåring som har medlidenhet med oss viste oss vei til døren.

Gutten vekte Negara som kom ut på gården, myste mot sollyset, klødde seg på maven og rettet på sarongen. Han snakket ikke engelsk og ante ikke hvem vi var. Med hjelp fra vår tilfeldige guide får vi vite at mannen, den eneste Negara i byen, malte batikk og ikke var huseier. Han hadde ikke noe hus til leie. Gutten snakket langsomt til oss, som om vi skulle være små barn, og forklarte at Negara er et ganske vanlig navn på Bali, og at vi kanskje burde spørre om etternavn neste gang.

Etterpå innrømmet en av de eldre mennene på baleen at han hadde et hus til leie. ”Vil dere vil se det?” spurte han.

Det virket nesten som om han håper at vi skulle si nei, men vi er blitt sterke i troen på å gripe uventede muligheter og nikket entusiastisk. Den gamle mannen haltet av gårde for å hente nøkler og få minutter senere fulgte vi to glisende ungdommer på motorsykkel til et overraskende grønt område. Vi parkerte sykkelen og fulgte våre smilende guider inn i et område med rismarker til fots. Vi vandret langs en labyrint av drøyt halvmeter brede jordvegger som fungerer som en slags tursti. Endelig stoppet vi opp foran et lite hus i vestlig stil, omgitt av fiskedammer og blomstrende trær.

reiseliv_reiseglede_penestanan_kawa

Abraham, den prospektive utleierens agent, viste oss med stolthet det elektriske anlegget, den private brønnen, telefon, varmtvann og andre funksjonelle innredninger, blant annet en liten CD-spiller. Prisen var 3.000 kroner måneden, inkludert hushold, gartner og alle andre kostnader med unntak av telefon. Kjøkkenet inneholder alt moderne kjøkkenutstyr.

Vi blir enige om å flytte inn neste dag. Et håndtrykk fungerte som både kontrakt og depositum. Vi hadde fått hus i Bali.

P.S. Du kan leie dette herlige huset hvis du drar til baleen i landsbyen Penestanan-Kawa og spør etter eieren, Wayan Repin.

Bli med oss på videotur til Bali.
 
Copyright (c)2011 | Levert av Lage Hjemmeside PRO